Alle presentasjoner blir laget og tilpasset til det publikum som skal høre på mitt foredrag om psykisk helse.
Det er veldig mange som tror at presentasjonene er en form får bearbeidelse. Det er det bevisst ikke, for da ville jeg ikke klart å holde presentasjonene på tunge dager. For det er det enda, vi alle har vel sånne dager. Men en form for bearbeidelse blir det jo når jeg setter ord på alle følelser og opplevelser. Det å snakke om følelser er ikke lett, det må trenes på.
Foredragene er kun selvopplevde hendelser og mine egne følelser. Det er min psykiske helse som jeg snakker åpent og veldig ærlig om.
For mange virker det veldig rart at en voksen mann på 37 år forteller om at han ikke turte å gå på butikken osv. Men dette er svært viktig å få belyst om vi skal få bort stigmatiseringen og tabu ved psykisk helse.
For mange virker det veldig rart at en voksen mann på 37 år forteller om at han ikke turte å gå på butikken osv. Men dette er svært viktig å få belyst om vi skal få bort stigmatiseringen og tabu ved psykisk helse.
Jeg baserer foredraget på mye av følelsene jeg bar på, og innholdet i min dagbok som jeg skrev da jeg slet som mest. På denne måten gjør jeg foredraget personlig og ekte.
Prosessen rundt bilder.
Det ligger mye refleksjon bak hvert bilde i presentasjonene mine.
Jeg bruker tid på å gjenskape følelsen som jeg ønsker å beskrive gjennom bildene. Bildene gir på denne måten et veldig sterkt budskap.
Det skal også være rom for at alle skal kunne tolke bildene på sin egen måte.
Det ligger mye refleksjon bak hvert bilde i presentasjonene mine.
Jeg bruker tid på å gjenskape følelsen som jeg ønsker å beskrive gjennom bildene. Bildene gir på denne måten et veldig sterkt budskap.
Det skal også være rom for at alle skal kunne tolke bildene på sin egen måte.
